Egen arbeidsgruppe hadde planlagt oppgaver som støttet læring av ord for forskjellig snøkvalitet, livsmestring og det å finne frem i naturen. Elever og lærere var delt inn i grupper hvor hver gruppe skulle forske på snø, forsøke å se forskjellene på snølagene, kunne begrepene på samisk osv. De skulle blant annet, utfra informasjonen kunne vurdere hvor det er størst fare for skred, og forsklare hvordan en kan se dette.
Her er noen av ordnene for snø vi skulle snakke om:
Cuoŋu
Hard snø, ganske bra for å gå på ski.
Čalgat
Når du går gjennom snøen, vanskelig for å gå.
Časttas
Vinden har blåst snøen sånn at det har dannet seg tuer/bølger.
Čađgi
Litt våt snø, sånn at man kan lage snømann.
Čearga
Når det har vært kjempesterk vind som har blåst snøen og gjort den kjempehard.
Dette gjør det helt umulig for reinen til å grave frem beite.
Gassa muohta
Mye snø, vanskelig å gå.
Geardni
Et tynt, hardt snølag, som vises i snødekket eller som vi kan finne i snømassene.
Seaŋáš
Snø med masse vann, ganske nær bakken, som ligger under all is og andre typer snø.
Rein har lett for å grave gjennom seaŋáš for å finne mat.
Soavli
En blanding av snø og vann, der snøen smelter oppover (fra bunden).
Denne type snø er i hele snømassen, bra bunn til topp.
Šlahtti
Regner og snør samtidig, som gir våt snø.
Vahca
Vahcá er nysnø. Den forsaker dårlige reiseforhold, men gjør det lett for å se reinspor.
Vahcá gjør hard snø mykere, som gir reinene fri tilgang til å gå hvor de vil.
Šlahtti
Regner og snør samtidig, som gir våt snø.
