Litt om selve reisen og hvordan dagene er satt opp: 

Å være på slike møter er ganske hardt. Vi brukte over 3 dager på reisen fra vi drar fra Karasjok søndag 22.september til vi var på hotellet på Waikiki beach. Hawaii er 11 tidssoner unna, så vi var ganske jetlegd når vi landet. Vi hadde en dag der å akklimatisere og bli vant til den nye døgnrytmen før møtene begynte. Dagene var todelte med et opplegg for de voksene og et opplegg for ungdommen. Dagene var tettpakket med møter, opplegg og utflukter for begge parter. Etter at møtene var slutt fikk vi en dag i Hawaii til å oppleve stedet, deretter startet turen hjem. Turen hjemover tok godt over to dager. For oss lærere så tok det nesten to uker før vi var i vater igjen etter turen. 

På møtene så får hvert urfolk sine arenaer der de får vise frem sin kultur og fortelle om hva som er nytt i fra området de kommer fra. Våre ungdommer joiket, sang, fortalte dikt og historier til de som var i salen. Ungdommen hadde også sine egne stunder der hvert urfolk fikk rundt 30 minutter til å gå litt mer i dybden om hva de er, hvor de kommer fra og hvilke saker som opptar dem. På denne måten ble de kjent med andre urfolk og fikk en dypere forståelse og sammenlikningsgrunnlag for urfolksungdom rundt omkring i verden.

Kulturelt innslag av Sápmi. Vi leste opp dikt og sang/joiket.

Winsa møte (studentgruppen) 

Ungdommen trakk seg tilbake fra møtene for å jobbe med sin egen agenda. Her diskuterer de hvordan de ønsker at det neste møtet i New Zealand skal arrangeres og hva som bør være med i planen der. Ungdommen hadde mange slike møter i løp av uka.  Et av målene med å møtes slik var at ungdommene skulle få en arena der de kunne snakke litt mer fritt om sin egen kultur og bli kjent med de andre og deres kultur. 

Ungdommer fra blant annet USA, Canada Sápmi og Australia.

Ungdommer fra blant annet USA, Canada Sápmi og Australia.

Skolebesøk på en urfolksskole. 

I løp av WINHEC uka var vi på mange utflukter der vi fikk muligheten til å lære mer om urfolket på Hawaii og vi fikk også sett mye av det som var på øya. Vi besøkte en urfolksskole. Der fikk vi vært med på undervisning, vi fikk sett tradisjonelle danser og lærte masse om hvordan de underviser elevene der. 

Vi fikk også tiden til å besøke Pearl Harbor, et historisk viktig sted. Stedet der USA ble dratt inn i andre verdenskrig ved at Japan angrep deres stillehavsflåte.

Her står Mette og Sara inne i USS Bowfin, en ubåt fra andre verdenskrig. 

Vi fikk også tid til å surfe og bade imellom slagene. Sammol Nystad tok med seg alle som hadde lyst på surfekurs. Også besøkte vi universitets området der de dyrket og laget sin egen mat. Der fikk vi lov til å være med å tråkke blader ned i søla for å gi mer næring til jorden. Vi lærte også om hvordan vannet ble utnytter på Hawaii og hvorfor dette var en viktig rikdom på øya. I møtetiden fikk elevene også være med på å lage forskjellige ting som armbånd av hamp og blomsterkjeder. 

På et av de stedene som vi brukte en del tid på så fikk vi en dypere forståelse for hvordan urfolket på Hawaii nyttiggjorde seg av de vekstene og vannet som er på øya. Vi fikk være med på å lage mat og ble godt kjent med hvordan vannet er en dyrebar resurs på en såpass ødeplass som øygruppen faktisk er. 

Hawaii var i sin tid dekket med slike veksthager. Om du kontrollerte vannet så hadde man mulighet til å dyrke og dermed var du mektig og rik. På øya ble de fleste kriger utløst på grunn av vann (i en eller annen form). Dessverre er øye dekket av vekster som kolonister har tatt med seg, så de jobber nå med å få tilbake den naturlige faunaen på øya. 

 

 Vi fikk også være med på skolebesøk. Her ble vi kjent med skolesystemet, hvordan undervisningen foregikk, hvilken skikker de hadde og hvordan opplæringen fungerte i praksis. Alle besøk på disse institusjonene var preget av ritualer og de var svært glade for å kunne treffe på andre urfolk. 

På grunn av den tropiske varmen så gikk det enorme summer på drikke. For noen var dette aldri nok så igjennom dagene hente det at folk kastet seg i vannet for å kjøle seg ned. 

 

Hva betyr det at vi er en WINHEC-skole?

Skolen vår ble i 2022 medlem i organisasjonen WINHEC, World Indigenous Nations Higher Education Consortium. WINHEC jobber for å beskytte og styrke urfolks åndelige tro, kultur og språk gjennom utdanning. Medlemskapet er et kvalitetsstempel og gis bare til skoler som oppfyller WINHECs krav til urfolksskoler.

Auckland, New Zealand i 2025

2024 er tredje gang vi drar på årsmøtet. Hvert år avgjør årsmøtet hvor det neste møte skal bli. I november 2025 kommer den til å bli holdt i Auckland, New Zealand i forbindelse med WIPCE, som også er en urfolkskonferanse. Til denne turen er ambisjonen at elevene skal samle inn penger sammen med læreren slik at vi kan sende en større delegasjon til møtet.  SJS / SVS har tidligere vært i Minnesota og Alaska, USA. 

WINYA som er en underavdeling innen WINHEC

I 2022 var Sammol Nystad med til Minnesota og da dannet han og de elevene som var med til Minnesota en avdeling som skulle ha fokus på ungdom – WINYA. Prosessen gikk veldig bra og SVS / SJS sin elev Erika Johansen (Hanna Sofe Nystad som varemedlem) ble valgt som leder for den nye underavdelingen og hun fikk en plass i hovedstyret. Ungdommen skal sørge for at det er et ungdomsprogram på årsmøtene og at ungdom får en større forståelse for hva WINHEC er. De skal også jobbe for at det blir invitert ungdommer til møtene. 

I år skulle vi styrke denne posisjonen og Sammol Nystad ble valgt som veileder/pådriver for ungdommen, Sammol ble også valgt inn i hovedstyret som sekretær for de neste 3 årene. Dette betyr at Sammol blir å reise på møter til utlandet minst to ganger i året for å ha fysiske møter med resten av hovedstyret.

 

Sammol ble valgt inn i hovedstyret som sekretær for de neste 3 årene.

Mette Anti Gaup, Sámmol Nystad, Karen Elen Anne Sara og Joná Mäkilä.