Skolen som del av samisk nasjonasbygging
I løpet av de 50 årene som har gått siden opprettelsen i 1969, har Sámi joatkkaskuvla / Samisk videregående skole vært med på å bøte på de skadene som Norges assimileringspolitikk har påført samene og samisk kultur. De elevene som begynte på Sámi joatkkaskuvla / Samisk videregående skole før 1976, hadde ikke hatt opplæring i samisk i grunnskolen og var analfabeter i eget morsmål. For mange var det forløsende endelig å få opplæring i eget språk og om egen kultur og historie og ha den ballasten med seg videre til studier på høgskole og universitet for deretter å kunne delta i den samiske nasjonsbyggingen.
Statens assimileringspolitikk
Norge førte en offisiell assimileringspolitikk fra 1880 og frem til andre verdenskrig. Skolen og internatene og kirka var viktige fornorskningsinstitusjoner. Det var forbudt for lærere å bruke samisk i undervisningen. Samiske barn fikk ikke lov til å snakke samisk på skolen, morsmålet som for svært mange var det eneste språket de behersket. Mange samiske barn satt derfor tause på skolen i årevis. På grunn av språket og det faktum at skolens innhold var lite relevant for samiske elever, lærte de som oftest lite på skolen. Mange samer mistet derfor sitt språk og sin identitet som følge av statens assimileringspolitikk.
Johan Turi, reingjeter og den første samiske forfatteren, beskrev resultatet av samiske barns skolegang i boka Muitalus sámiid birra (1910) slik:
…schooling spoiles sámi children. They learn good things, but they also learn much that is useless. And what`s more, they aquire a settlers` nature and they spend their best learning years away from the Sámi, and they learn only about the settlers` life and nothing at all about Sámi life. And their nature is changed as well: their Sámi life is lost and they aquire a settler`s nature instead.
Den sterke moderniserinfsprosessen
1950- og 60-årene innledet ikke bare en sterk moderniseringsprosess i det samiske samfunnet, men også en holdningsendring fra myndighetenes side med hensyn til det samiske språket og den samiske kulturen. Dette hadde sammenheng med samenes egen voksende kulturelle bevissthet og med det som i etterkrigstida skjedde på den internasjonale arena når det gjelder minoritets- og menneskerettighetsspørsmål.
Opprettelsen av Samekomiteen
Som en følge av dette ble Samekomiteen (Komiteen til å utrede samespørsmål) oppnevnt i 1956. Komiteens innstilling som ble lagt fram i 1959, regnes som et minoritetspolitisk vendepunkt. Den førte bl.a. til at to viktige milepæler knyttet til samisk opplæring endelig kunne nås; samisk begynneropplæring som startet opp i Kárášjohka og Guovdageaidnu i 1967 og opprettelsen av Karasjok gymnasklasser med samisk i 1969, som senere fikk navnet Sámi joatkkaskuvla Kárásjogas / Samisk videregående skole, Karasjok.
Samenes mobilisering
En egen skole med samisk på et samisk sted var i utgangspunktet ingen selvfølge, og den ble heller ikke realisert uten kamp. Til slutt førte en mobilisering blant samene i Karasjok til at skolen ble lokalisert til Karasjok. Vigdis Stordal sier i artikkelen Et samisk alternativ at det fra midten av 1960-årene var to hovedsyn som preget den offentlige debatten om samenes situasjon.
Alternativer for det gode liv
Det ene synet – som blant annet ble forfektet av massemøtet i Karasjok anså samisk kultur som “dødsdømt allerede” og en “hemsko for utviklingen”. Det andre synet – som den nye samebevegelsen og Samekomiteen stod for – så utviklingsmuligheter for samisk kultur og samfunnsliv under forutsetning av at statssamfunnet ga det vekstvilkår. De to hovedsynene, et samisk og et norsk, kom til å representere to virkelighetsforståelser eller alternativer for det gode liv.
Samisk gymnasundervisning på forsøksbasis
I oktober 1967 oppnevnte Kirke- og undervisningsdepartementet et utvalg til å bistå med faglig opplegg til gymnasundervisning med samisk på forsøksbasis. Resultatet ble da læreplaner for samisk historie og kulturkunnskap og samisk språk som sidespråk.Karasjok gymnasklasser med samisk kom i gang høsten 1969 med 27 elever fordelt på to klasser. Undervisning i samisk ble gitt til en gruppe som morsmålsundervisning, og til en annen som fremmedspråk. Samiske emner ble integrert i fag som historie, geografi og religion. Fra 1974 gikk skolen over til å bli reformgymnas med de muligheter for omorganisering av undervisningen som dette innebar. Fra samme år har skolen gitt undervisning i samisk som hovedmål. Skolen fikk navnet Kárásjogas/ Samisk videregående skole, Karasjok.
Fra leide lokaler til eget skolebygg
Det første tiåret etter etableringen av Sámi joatkkaskuvla / Samisk videregående skole ble undervisningen gitt i lokaler leid av kommunen. I 1978 fikk skolen flytte inn i eget bygg med tidsmessige undervisningslokaler tilpasset et allmennfaglig tilbud, et lite stykke fra sentrum. Skolen var samlokalisert med Samisk spesialbibliotek og folkebiblioteket frem til år 2000 da Samisk spesialbibiotek flyttet inn i det nye sametingsbygget og Folkebiblioteket inn i et kommunalt bygg. Skolen fikk overta det frigjorte arealet og fikk eget skolebibliotek.
Karasjok kommune som pådriver
Karasjok kommune var en pådriver for å få etablert yrkesfaglige tilbud ved skolen. Behovet for samisktalende pleiepersonell var stort i alle de samiske kommunene, og hjelpepleier-utdanningen ble startet opp i leide lokaler i 1984. Kommunen argumenterte også for oppretting av tilbud i byggfag og mekaniske fag for å gjøre skolen mer attraktiv for gutter. I motsetning til jenter var ikke gutter så villige til å reise ut av bygda for å ta utdanning. Ønsket om byggfagstilbudet hadde sammenheng med at skogkledde Karasjok er en kommune med lang tømmertradisjon. Mekaniske fag ble ansett for å være svært relevant for reindriftsutøvere som må være i stand til å reparere egne snøskutere, ATVer og småmaskiner. For å få plass til de yrkesfaglige tilbudene måtte skolen utvides. Høsten 1996 var den nye fløyen, som i tillegg til undervisningslokaler for yrkesfagene rommer kontorer for personalet, innflyttingsklar.
Ny bygghall og oppgradering av eksisterende rom
I 2016 kunne skolen ta i bruk en ny bygghall med spesialrom beregnet for bygg- og anleggsteknikk. Teknologi- og industrifag fikk overta den gamle bygghallen som ble slått sammen med deres egen hall. Det ga skolen mulighet til å utvide TIP-tilbudet til å omfatte både vg1 og vg2. På grunn av mistanke om asbest i den gamle fløyen, ble det gjennomført en asbestkartlegging som viste spor av asbest i vegger, tak og gulv. Siden asbestsaneringen medførte at alt det innvendige måtte rives, inviterte Statsbygg skolen til å utvikle et nytt romprogram. I 2019 var byggearbeidene i den gamle fløyen fullført, og skolen disponerer dermed et tidsriktig og godt utstyrt skolebygg tilpasset både studiespesialisering og yrkesfag og skolens behov for å integrere tradisjonskunnskap i alle fag.