Ved å bruke samisk både skriftlig og muntlig og i alle sammenhenger er vi med på å styrke det samiske språkets status. Utstrakt bruk av samisk i alle sammenhenger og det at de som har mistet språket tar det tilbake er med på å dekolonialisere oss. Dekolonialisering knyttes ofte til løsrivningsprosesser der kolonial styring, strukturer, praksiser og diskurser går i oppløsning. Kolonialisme kan imidlertid også fungere i bevisstheten til dem som lever i et kolonisert eller tidligere kolonisert land eller område. De har internalisert verdiene og kulturen knyttet til den koloniale styringen.
Dekolonisering og språkbæring
Dekolonialisering av hjernen, det å stille spørsmålstegn ved og forkaste vesteuropeiske verdier og strukturer, må derfor være en viktig øvelse ved skolen vår. Det å være glad i samisk språk, ta innover seg at man er en språkbærer og å utfolde seg på samisk på stadig nye arenaer er en del av dekolonialiseringen. Det betyr ikke at man er negativt innstilt til norsk eller andre språk, men at samisk er váibmogiella (hjertespråket) som er en del av ens identitet og gjenspeiler ens eget verdigrunnlag som også styrer ens valg i livet.
Samiske forbilder
Nå for tida har heldigvis samiske barn og ungdommer også samiske forbilder, f.eks. unge Ella Marie Hætta Isaksen som nylig vant Stjernekamp som er en populær sangkonkurranse der gjerne etablerte artister deltar. Hun gjorde inntrykk på TV-seerne med sin sang og opptreden, fantastiske joik og stoltheten over eget språk og egen kultur samt sitt klare standpunkt mot naturinngrep i Sápmi. Både Ella Marie og andre samiske ungdommer som hevder seg i nasjonale og internasjonale konkurranser eller på andre måter, er umåtelig viktige for revitaliseringen av samisk språk og kultur.
Motivere og styrke
Men like viktig er det at samiske skoler tar revitaliseringen av språket på alvor. For Sámi joatkkaskuvla / Samisk videregående skole er det viktig at elever og ansatte motiveres til å styrke sine ferdigheter i samisk. Det er et mål at alle skal føle behov for å kunne samisk, men vi følger det samme prinsippet som har vært sentralt i den tradisjonelle samiske oppdragelsen, nemlig å tilrettelegge for gode læringssituasjoner. Dette gjelder både for de ansattes og elevenes læring. Ifølge Asta Balto og Gudrun Kuhmunen (2014) trenger ikke dette alltid føles bekvemt, men det skal motivere og samtidig gi rom for å lære gjennom prøving og feiling. Mange norsktalende elever og lærere har utviklet en sperre mot å snakke samisk, og trenger støtte til å overvinne den.